Vil polering fjerne riper i lakken?

Det kommer an på dybden. Fine riper og swirls, altså de sirkulære merkene du ser i sollys etter noen år med børstevask, forsvinner så godt som alltid med polering. Dypere riper, der noe har skåret seg gjennom klarlakken, kan vi redusere synligheten av, men ikke fjerne. Den delingen går tvers gjennom nesten alle biler som kommer inn til verkstedet vårt i Trondheim.

Grunnen ligger i hvordan lakk er bygget opp. Øverst ligger klarlakken, et tynt, gjennomsiktig sjikt som gir glans og beskytter fargen under. Polering av bil handler om å slipe bort en brøkdel av dette sjiktet slik at overflaten blir jevn igjen. Ligger ripa inne i klarlakken, kan vi jevne den ut. Har den gått gjennom til fargelaget, er det ikke lenger noe å jevne mot, og da er lakkering eneste vei til et helt resultat.

Den enkleste testen er å dra neglen forsiktig på tvers av ripa. Hekter neglen seg, er ripa dyp nok til at den ikke kan poleres bort. Glir neglen over uten å ta tak, er sjansen god for at polering tar den. Testen er ikke eksakt, men den treffer godt, og vi bruker den selv som første vurdering før vi måler lakktykkelsen.

Hva som faktisk forsvinner

Swirls er det vi ser mest av. De kommer av at noe har dratt skitt og sand over lakken, typisk børster i en vaskehall eller en vaskesvamp som har vært i grusen. Hver enkelt ripe er mikroskopisk, men de er tusenvis, og de sprer lyset i alle retninger. Det er derfor lakken ser matt ut i direkte sol mens den kan se helt fin ut i overskyet vær. Denne slitasjen ligger nesten alltid høyt i klarlakken, og den forsvinner.

Det samme gjelder de fleste vaskeriper og matte felter etter fuglemøkk som har fått stå for lenge. Riper fra nøkler, eller merker etter en skiboks som er dratt over taket, ligger derimot som regel dypere. Vi kan runde av kantene på ripa slik at den slutter å fange lyset like hardt, og ofte synes den nesten ikke på avstand. Men den er der, og vi lover aldri noe annet.

Ett trinn eller to trinn

Når vi gir pris snakker vi om ett eller to trinn, og det sier hvor grovt vi må gå til verks. En ettrinnspolering bruker en pad og en polish som både skjærer litt og gir glans i samme operasjon. Det passer på biler som er i grei stand fra før, der målet er å friske opp glansen og ta de letteste ripene. På en relativt ny bil er det som regel alt som trengs.

En totrinnspolering starter med et grovere trinn som skjærer bort defektene. Det trinnet etterlater sine egne mikroriper, og derfor følger et finere trinn som polerer dem bort og henter fram dybden i fargen. To trinn tar vesentlig lengre tid, og det er der arbeidstimene ligger på en bil som har stått ute i mange år.

Er skaden dypere enn det, går vi over til rubbing før poleringen. Rubbing fjerner mer lakk, og vi bruker det bare der vi har målt at det er nok klarlakk å ta av. Det er også derfor to biler som ser like ut kan havne på ulik pris: det er tilstanden på lakken, ikke modellen, som styrer hvor mye arbeid som skal til.

Hvorfor ripene kommer tilbake

En nypolert bil er sårbar. Klarlakken er ren og jevn, men like myk som før, og den første turen gjennom en vaskehall med børster kan sette igjen nye swirls på minutter. Vi ser biler som var hos oss året før og er tilbake i samme tilstand, og forklaringen er stort sett den samme vaskerutinen som ga ripene i utgangspunktet.

Derfor anbefaler vi som regel å legge en keramisk coating eller en lakkforsegling rett etter poleringen. Det gir en hard overflate som tar litt av slitasjen i stedet for klarlakken, og gjør bilen enklere å vaske skånsomt. Det er den kombinasjonen som får et poleringsarbeid til å vare i år i stedet for måneder. Vi går gjerne gjennom lakken sammen med deg og sier hva som er realistisk før vi setter i gang.