Slik tar veisalt på lakken

Veisalt riper ikke lakken din. Det er en vanlig misforståelse, og den fører til at folk leter etter feil løsning. Saltkrystallene er ikke harde nok til å skade en klarlakk som er hel, og saltet etser ikke ned i overflaten slik fuglemøkk eller flyvrust gjør.

Problemet er at salt trekker fuktighet til seg. En saltfilm på bilen binder vann fra luften og holder overflaten våt i timer og døgn etter at været har gitt seg. Der lakken er hel, gjør det ingenting. Der den har en skade, altså et steinsprut, en ripe eller en slitt kant, står metallet fuktig i saltvann hele vinteren, og korrosjonen går mange ganger raskere enn den ellers ville gjort.

Det er derfor to biler som står side om side gjennom en trøndersk vinter kan komme ut med helt ulikt resultat. Den ene har hel lakk og bare skitt. Den andre har tre steinsprut i fronten fra i fjor, og nå er det brune ringer rundt hvert av dem. Saltet gjorde ikke hullet, men det utnyttet det.

Hvor på bilen det blir verst

Saltet fordeler seg ikke jevnt. Det følger vannet, og vannet samler seg der bilen har skjøter, kanter og lommer. Vi ser de samme stedene igjen på nesten hver bil som kommer inn etter en vinter, og de har lite å gjøre med hvor pen bilen ser ut på oversiden.

• Nedre dørkanter og terskler, der saltvann renner ned og blir stående i falsen
• Hjulbuer og kantene rundt dem, som får både salt og grus rett i seg fra hjulet
• Skjøter og sveiser mellom paneler, der saltet trekker inn og ikke skylles ut igjen
• Fronten og panseret, der steinsprut fra grusete veier gir nye åpninger hele vinteren
• Bakluke og nedre del av støtfangeren, som får virvlet opp saltlake fra bilens egen fart
• Understell, bremseskjold og oppheng, der saltet blir liggende i uker uten å vaskes bort

Legg merke til at nesten alt på lista er steder som ikke synes. Det er en del av grunnen til at vinterskader på bil overrasker folk. Panseret og dørene ser greit ut, for de blir skylt av regn og vask, mens tersklene og hjulbuene får ligge urørt fra november til mars. Når det først dukker opp en boble i malingen langs en dørkant, har prosessen gått i to eller tre sesonger.

Kantslitasje er den skaden vi oftest må forklare. Langs en dørkant eller en bakluke er lakklaget tynnere enn midt på et panel, rett og slett fordi lakken trekker seg litt vekk fra skarpe kanter når den herder. Der holder lakken dårligere mot både grus og salt, og det er som regel der de første rustpunktene kommer på en bil som ellers ser fin ut.

Derfor er ofte viktigere enn perfekt

Dette er det rådet vi gir flest ganger i løpet av en vinter, og det er det folk har vanskeligst for å tro på. Om vinteren er det bedre å vaske bilen ofte og raskt enn sjelden og grundig. En kjapp vask hver eller hver andre uke gjør mer for lakken enn en grundig helgevask en gang i måneden.

Regnestykket er enkelt når du ser på hva saltet faktisk gjør. Skaden er en funksjon av tid: hvor lenge saltet ligger på bilen og holder de utsatte stedene fuktige. En vask som fjerner nitti prosent av saltet hver uke gir kortere total eksponeringstid enn en vask som fjerner alt sammen hver fjerde uke. Det som ligger igjen mellom vaskene, er det som teller, ikke hvor blank bilen var da du kjørte ut av hallen.

Det ene stedet du ikke bør spare, er understellsspylingen. Saltet som ligger under bilen får ingen hjelp av regn, og det er der korrosjonen faktisk koster penger. Ta med understell på vinterrunden, også når oversiden ser ren ut. Og skyll hjulbuene skikkelig, siden det er der salt og grus ligger sammen.

Hyppig vask har en bakside vi må være ærlige om. Hver vask er en anledning til å lage swirls, særlig i børstevask. Løsningen er ikke å vaske sjeldnere, men å velge en metode som ikke drar skitt over lakken. Berøringsfri vask er et fornuftig valg gjennom vintersesongen nettopp av den grunnen.

Hva vi gjør med en bil etter vinteren

Når bilene kommer inn i april og mai, er det saltvinteren vi rydder opp etter. Første steg er alltid en full håndvask, og deretter en lakkrens. Etter en vinter sitter det mer i lakken enn folk tror: flyvrust fra bremsestøv, asfaltsøl langs nedre paneler, og saltrester i skjøter som ikke slipper på såpe alene.

Så går vi over lakken med lys og ser etter åpninger. Steinsprut i fronten, riper langs dørkantene, og punkter der lakken har begynt å gi seg. Det er de stedene som bestemmer hvordan neste vinter går, og det er billigere å ta dem nå enn å utsette dem en sesong. Vi sier fra hvis noe hører hjemme hos et lakkverksted i stedet for hos oss.

Til slutt legger vi som regel noe beskyttende på. En keramisk coating gjør bilen glattere og lettere å vaske gjennom neste vintersesong, og på fronten er PPF det som faktisk stopper nye steinsprut. Vil du vite hva din bil trenger, kan du lese mer om hva vi gjør på siden for bilpleie, eller ta kontakt så ser vi over lakken sammen.