Hva PPF beskytter mot, og hva den ikke gjør

PPF, eller paint protection film, er en tykk og delvis selvhelende film som legges på lakken. Den er det eneste vi selger som faktisk stopper fysiske skader. Steinsprut fra grus i veibanen, insekter som treffer i motorveifart, ripene som kommer av vask og av at noen drar en jakke langs bilen. Filmen tar støtet i stedet for lakken.

Den beskytter ikke mot alt, og det er verdt å si rett ut. En dyp ripe fra en nøkkel går gjennom filmen og inn i lakken. Rust som har begynt under en skade fra før, fortsetter å gå under filmen etter at den er lagt på. Og en film som dekker fronten, gjør ingenting for taket eller for bakskjermene når det gjelder sol og blekning.

Forvirringen vi møter oftest, er at folk blander PPF med keramisk coating. De er ikke det samme og gjør ikke samme jobb. En coating er et kjemisk lag som gjør lakken glatt og lett å vaske, og den er tynnere enn et hårstrå. PPF er en fysisk film med tykkelse nok til å absorbere et støt. Coating beskytter mot skitt og kjemi. PPF beskytter mot stein.

Hva filmen tar, og hva den ikke tar

Skillelinjen går på type skade, ikke på hvor stygg den er. Filmen er god på alt som er en fysisk påkjenning utenfra mot en flate den dekker. Den gjør ingenting mot det som kommer nedenfra, innenfra eller utenfor det dekkede området.

Den raden vi bruker mest tid på å forklare, er rust. En bil med en steinsprut som har begynt å ruste, blir ikke friskere av film over. Vi får en flate som ser fin ut mens korrosjonen fortsetter under, og den oppdages først når filmen tas av flere år senere. Derfor går vi over lakken før vi legger noe, og finner vi rust, sier vi at det må tas først.

Hva selvheling faktisk betyr

Selvheling er den egenskapen som blir mest oversolgt i denne bransjen, og vi vil være presise om den. Filmen har et toppsjikt som er elastisk, og som går tilbake til sin opprinnelige form når det varmes opp. Det som ligger i det sjiktet, jevner seg ut. Det som har gått gjennom det, gjør ikke det.

I praksis betyr det at selvhelingen gjør mest for deg om sommeren og minst i kuldeperioder. En trøndersk januar gir ikke filmen den varmen den trenger, så fine riper fra vintervask kan bli synlige en stund før de går bort igjen når temperaturen stiger. Det er ikke en feil på filmen, bare kjemi som virker saktere når det er kaldt.

Derfor front og fremskjermer først

Nesten alle jobber vi gjør, starter med fronten, og det er ikke tilfeldig. Steinsprut er et spørsmål om fart og vinkel. En stein som løsner fra dekket til bilen foran, treffer ikke bilen din tilfeldig fordelt over hele karosseriet. Den kommer i en bue nedenfra og forfra, og den treffer det som står i veien: støtfanger, panserkant, frontlykter og speilhus.

Fremskjermene får sin egen behandling, fra egne hjul. Dekket kaster grus og salt opp og bakover i en vifteform, og den treffer skjermkanten bak hjulet og den nedre delen av dørene. Det er derfor de partiene ser slitne ut på biler som ellers er i god stand, særlig etter noen vintre på grusete veier.

Utover det er det slitasjeflater vi ofte legger film på. Dørhåndtakene, der fingernegler lager fine riper. Lastekanten bak, som tar støt fra alt som dras inn og ut. Terskler under dørene, som får skotupper og salt. Her er ikke poenget store skader, men det som gjør en bil sliten å se på etter noen år. Hele bilen kan også dekkes, og det gjør vi på biler der eieren vil ha lakken uberørt over lang tid.

Vi bruker XPEL-film, og vi legger den etter at lakken er ren og vurdert. Har bilen swirls, må de poleres bort før filmen går på, av samme grunn som ved coating: det som ligger der, blir låst inn. Vil du vite hva som er fornuftig å dekke på din bil, kan du lese mer under lakkbeskyttelse, eller ta kontakt så ser vi over bilen sammen.